Hva gjør vi med gamle bananer?

Hjemme opplever vi stadig vekk at vi kjøper for mange bananer.

Når en går i butikken så tenker man plutselig at nå skal man spise mer frukt og ender som regel opp med en hel bunt bananer. Selv om vi spiser en del bananer er ikke alltid de som vi kjøper like frister etter to-tre dager. Og den tabben som man gjør er jo at man ofte har epler i nærheten og da blir bananene fort brunne. Vi har jo tidligere bodd i Aisa en vinter og etter den turen er ikke de bananen vi kjøper i norske butikker rare greiene. Jeg prøver alltid å finne de minste som er jevnt gule. Og det er ofte de billigste faktisk. Det virker som at norske forbrukere tror de største som er litt grønne er de beste. Men da tar de feil. Det som jeg faktisk savner er de små men der er noen ideer til bruk av gamle bananer. Blå kaker, brød smoothie.

Matsvinn

FN har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri blir spist. Dette er problematisk både fra et etisk og miljømessig perspektiv ettersom matproduksjon legger beslag på 37 % av verdens landarealer, 70 % av ferskvannet og står for 24 % av globale klimagassutslipp.

Hva er matsvinn?

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat, produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter slaktes eller høstes. Matsvinn omfatter med andre ord kun spiselige deler av mat som kastes, hvilket betyr at uspiselige deler som ben, kjerner, skall o.l. ikke er å anse som matsvinn. Matsvinn inkluderer også mat som utnyttes som dyrefôr.

tekst Cornelia